<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
Artikler : Leiarartiklar Sist oppdatert: 17/02 2017 - 02:44:52


Fariseeren, tolleren og andre syndere
13/02 2007 - 10:30:25   av MLA

Tips en venn
 Utskrift

Hovmod står for fall, heter et ordtak. Lignelsen om fariseeren og tolleren, som står i Lukas 18:10-14, er en korreks til åndelig hovmod.

De fleste kristne identifiserer seg med tolleren, om noen, i den lignelsen, fordi Jesus sier at han gikk rettferdig hjem, fremfor fariseeren.

Men hva var forskjellen på fariseerens bønn og tollerens?

Fariseeren takket Gud for at han ikke hadde falt så dypt som røvere og syndere eller som den tolleren som stod der.

Objektivt sett var det vel sant. Fariseerne var i samtiden kjent for sin fromhet, ikke sitt hykleri.

Mens tolleren ba: «Gud vær meg synder nådig».

I dag brukes denne lignelsen på en helt meningsløs måte i store deler av kristenheten.

Inspirert av Jesu lignelse har jeg hørt folk be omtrent slik: Jeg er Gud evig takknemlig for at jeg ikke er så hyklersk og hovmodig som den fariseeren der. Og jeg takker Gud for at jeg er så ærlig at jeg vedkjenner meg min synd.

I den tro at de ba som tolleren, ba de fariseerens bønn.

Begrepet fariseer er blant kristne i dag blitt synonymt med åndelig hovmod og hyklerisk gudsdyrkelse. Mens toller er knyttet sammen med synder, og mange hevder endog at synderen er det mest ærlige og gudelige mennesket, fordi han ikke gjør seg bedre enn han er.

I en slik kontekst blir Jesu lignelse totalt uten verdi.

Fordi, når Jesus fortalte denne lignelsen, visste han at de som hørte på så på fariseeren som det mest gudelige, redelige og fromme mennesket i samfunnet, og tolleren som tyven og hykleren.

Derfor var lignelsen provoserende.

Og derfor skjønte tilhørerne poenget.

Skal vi gjøre lignelsen i dag, kunne vi skrive den slik at en from kristen gikk til Guds hus for å be, og der så han en jøde. Den kristne takket Gud for at han ikke var opphengt i gammeltestamentlig lovtrelldom, og hadde forkastet og myrdet Kristus slik som denne jøden.

Og jøden ba: «Gud vær meg synder nådig».

Hvem tror dere gikk rettferdig hjem fremfor den andre?

Hvilket hjertes bønn var åpent for det svar evangeliet gir?

Eller vi kan gjøre lignelsen mer lokal: En lutheraner gikk til bedehuset og takket Gud for at han hadde den rette tro og ikke var forledet ut i svermeri og åndelig villfarelse, slik som pinsevennene nede i gaten.

Eller en annen variant: En karismatisk predikant takker Gud for at han ikke er så dødtroende og overgitt til religiøse ritualer som statskirkepresten.

Og så videre ...

Alt dette er varianter av fariseerens bønn.

Tollerens bønn var: «Gud vær meg synder nådig». Den bønnen var basert på syndserkjennelse. Det er grunnlaget for at evangeliet skal kunne forløse et menneske. Bare den som har syndserkjennelse har behov for Guds nåde. Tollerens bønn hadde rett fokus.

Ingen kan balansere sin synd og skyld med at andre er verre. Det holder ikke innfor Gud. Du eier din egen synd og må bringe den til Kristus.

Og det hjelper ikke om du hadde syndserkjennelse og fikk dine synder forlatt da du gjorde omvendelse for 10, 20 eller 50 år siden.

Spørsmålet er hvordan det står til med deg i dag ... 
Har dine bønner fremdeles rett fokus?



© Copyright 2007 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

Leiarartiklar
La Gud forvandle ditt hjerte
Tidenes kjærlighetshistorie
Nøklemakten og andre vanskelige ord
Loven og evangeliet
Fariseeren, tolleren og andre syndere