<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
Artikler : Leiarartiklar Sist oppdatert: 17/02 2017 - 02:44:52


Nøklemakten og andre vanskelige ord
29/12 2008 - 06:31:53   av MLA

Tips en venn
 Utskrift
Det er noen vanskelige begreper som blir brukt i kirkehistorien. Det ene er nøklemakten og det andre er apostolisk suksesjon.

I dag er det mange som ikke aner hva nøklemakten er for noe. Og da heller ikke apostolisk suksesjon.

Det er mye forvirring ute og går.

I den lutherske kirken ligger disse begrepene i bunn, men ingen bryr seg om de eller praktiserer dem.

I lekmannsbevegelsene vet mange knapt at de eksisterer.

I pinsbevegelsen tror de det er noe katolsk noe.

Og katolikkene tror det er en spesiell makt som bare paven besitter.

Diskusjonen opp gjennom kirkehistorien har dreidd seg om den apostoliske suksesjonen var nødvendig for prestetjenesten. Og om hvordan himmelrikets nøkler skal brukes.

Det er klart at den som skal være prest må ha den apostoliske suksesjonen.

Men ikke bare presten, – alle som vil nå himmel og salighet må ha den apostoliske suksesjonen. Og det er ved å praktisere nøklemakten at en opprettholder suksesjonen.

Nøklemakten ble overgitt menigheten da Jesus kom inn til sine disipler bak de lukkede dører påskedagsaften.

Jesus sa der ifølge Joh. 20:23: «Dersom dere forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom dere fastholder dem for nogen, da er de fastholdt».

Dette hadde Jesus lovet Peter tidligere da de var ved Cesarea Filippi da han snakket om klippen menigheten er bygget på. I Matteus 16:19 står det: «Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på  jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden skal være løst i himmelen». 

Det samme sier Jesus når har tar for seg kirkeloven i Matteus 18:18: «Sannelig sier jeg eder: Alt det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det dere løser på jorden skal være løst i himmelen».

Påskedagsaften overgav Jesus forvaltningen av Ordet til sin menighet på jorden.

Pinsedag kom kraften fra det høye og tok bolig i menigheten, og var den gudommelige hjelper, nettopp i forvaltningen av nøklemakten.

Og det er i forvaltningen av nøklemakten at vi forstår den apostoliske suksesjon og misjonsbefalingen. «Den som hører dere, hører meg». «Den som ved deres ord kommer til tro på meg».

Det står ingen sted skrevet at Jesus har tatt forvaltningsansvaret fra menigheten, selv om menigheten nok har vært skrøpelig opp gjennom tidene.  

Pavekirkens feil var å knytte nøklemakten til den kirkelige strukturen, og ikke til den egentlige kirken, nemlig til de troendes samfunn.

Noe waldenserne i sin tid påpekte da de kom i opposisjon til pavekirken fordi de hevdet at nøklemakten ikke lå hos paven, men hos de sanne troende.

Bare de som er løst fra synden, kan forvalte himmelrikets nøkler. Og det er bare Guds Ord som kan løse og binde.

Ingen kirkelig struktur har den makten. Prøver kirkens representanter å binde de troendes samvittighet til de kirkelige ordninger, har de mistet sin myndighet.

Nøklemakten forvalter en biskop, en prest, en predikant, en kristen bare i den grad hans forvaltning er i samsvar med Guds Ord.

Derfor har ingen myndighet til å «rasle med nøklene» og si: «Innordne deg etter våre tradisjoner og vår kirkes orden, ellers lyser vi deg i bann». 

Dette er ingen menneskelig maktstruktur.

Det handler om at Jesus er Guds Ord, og at Han er gitt all makt i himmelen og på jorden.

Det er bare Guds Ord som kan løse et menneske, og det er bare Guds Ord som kan binde et menneske.



© Copyright 2008 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

Leiarartiklar
La Gud forvandle ditt hjerte
Tidenes kjærlighetshistorie
Nøklemakten og andre vanskelige ord
Loven og evangeliet
Fariseeren, tolleren og andre syndere