<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
Artikler : Leiarartiklar Sist oppdatert: 15/02 2017 - 04:28:06


Tidenes kjærlighetshistorie
29/12 2008 - 04:29:20   av MLA

Tips en venn
 Utskrift

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv». Joh 3:16

Da Gud hadde skapt Edens hage som sitt hjem her på jorden, så Han det var perfekt og Han frydet seg. Men Han savnet noen å dele gleden med. Så Gud skapte mennesket, en skapning som gjenspeilet Hans eget bilde, og slik ble mennesket Guds familie.

Og Han elsket dem. Han skapte dem til mann og kvinne og gav dem til sammen en natur som førte livet videre, i stadig fornyelse. I Eden var livet og kjærligheten synonymer. Å leve det var å elske.
Mennesket ble kronen på skaperverket - og fikk en hovedrolle i tidenes kjærlighetshistorie.

Gud ville at menneskene skulle gi gjensvar på Hans kjærlighet.
Gjensvar, - ikke ekko.

Ekte kjærlighet krever valgfrihet. Derfor måtte menneskene få frihet til selv å velge sin relasjon til sin Skaper.
Gud la da inn én forutsetning for livet i Eden: Troskap til Skaperen.
Dette er Livets Ånds lov: «Den som er tro i alle ting, skal leve».
Alternativet til troskap mot Skaperen er utroskap.
Det er skyggesiden av ekte valgfrihet, og blir kalt syndens og dødens lov: «Den som synder, skal dø».

Først levde mennesket i troskap, og alt var såre vel. Gud elsket mennesket og mennesket elsket Gud tilbake.

Men så var mennesket utro og gikk skyldbetynget sin egen vei, og dets kjærlighet til Gud ble såret til døden.
De hadde syndet, og måtte stenge Gud ute fra sitt hjerte.
Hele slekten kom inn under fordervskreftene som sakte, men sikkert brøt dem ned. Og menneskenes liv ble til en lang og tung kamp for å overleve lengst mulig.

Men Gud sluttet aldri å elske mennesket, og mennesket hadde langt inne i hjertet en hemmelig lengsel om at alt skulle bli slik det engang var. Men det var bare helt umulig å komme tilbake.
Man var simpelthen ikke det samme mennesket lenger.
Her kunne en uendelig trist kjærlighetshistorie sluttet.

Men Gud er Gud, og Han satte inn all sin makt på å vinne mennesket tilbake. Det krevde alt av Ham, men Han ordnet en vei tilbake.
Gud ble selv et menneske og kom inn under samme vilkår som oss. Han fikk navnet Jesus. Han bodde her i denne utro og kalde verden, men levde hele sitt liv i troskap til Gud og loven i Eden. Hans rettferdighet provoserte ganske mange. Og hans hellighet fikk mange til å føle seg som dårlige mennesker.
De murret seg imellom da Jesus avslørte respektable mennesker som hyklere.
Jesus var irriterende politisk ukorrekt. Han ble til slutt så provoserende at de bare MÅTTE ta livet av ham: Korsfest, korsfest!

Men siden døden bare var et alternativ for mennesker som var utro, stod den trofaste og rettferdige Jesus opp igjen fra de døde.
Han kom tilbake fra dødsriket og sa til mennesket:
Jeg har ordnet opp for deg. Jeg har betalt din gjeld til døden.
Jeg tilgir deg at du var utro. Jeg elsker deg ennå! Kom hjem!
Og slik fikk vi åpenbart Jesu kjærlighetslov: «Den som tror, skal leve».

Ennå vandrer Gud rundt her i den kalde verden utenfor Eden og roper og kaller på sin elskede familie. Han ønsker dem tilbake som en del av sitt liv.

Men menneskene, som er preget av at livet utenfor Eden er en uendelig kamp for tilværelsen, har vanskelig for å tro at denne fortellingen er sann.

Mange har glemt både Gud og livet i Eden, og kan ikke helt se at Gud har noe med deres hemmelige, vage lengsler å gjøre.

Noen synes det er et interessant tilbud, men de har slitt så mye for tilværelsen her i denne verden at de gjerne vil fullføre sine prosjekter her, - før de tenker på å ta kontakt med sin Skaper.

Andre mennesker som husker noe mer, tenker slik: Om det er sant, så går det likevel ikke an, - man har da sin stolthet. Har vi valgt å være utro, er det bare rettferdig at vi må ta de bitre konsekvensene av det.

Atter andre bestemmer seg for å ta imot tilbudet. Om en stund. De skal først bare rydde opp i sitt liv, holde seg borte fra grov synd og gjøre gode gjerninger, slik at Herren kan se deres gode vilje. De tenker at de ikke bør komme helt tomhendt, og at en ærlig botsøvelse vil gjøre forsoningen noe lettere for begge parter.

Men det fins også mennesker som kjenner på sin egen avmakt og sin lengsel etter ren og uforfalsket kjærlighet.
Det kjenner et rop i sitt hjerte: Jeg holder ikke ut å kjempe her lenger, - kjære Jesus, hjelp meg til å tro at jeg kan komme tilbake til mitt hjem.

Her er vi nesten ved slutten av en rørende kjærlighetshistorie.

Den kan slutte med at mennesket ikke drar hjem, og da blir en uendelig trist kjærlighetshistorie enda mer trist.

Eller den kan slutte med at mennesket takker ja til kallet om å komme tilbake til Gud. Da blir en rørende kjærlighetshistorie tidenes lykkeligste.

Måtte vi alle strekke oss mot en lykkelig slutt på tidenes kjærlighetshistorie.



© Copyright 2008 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

Leiarartiklar
La Gud forvandle ditt hjerte
Tidenes kjærlighetshistorie
Nøklemakten og andre vanskelige ord
Loven og evangeliet
Fariseeren, tolleren og andre syndere