From Sartora

Høgtider
Jul - eller egentlig Kristmesse ...
29/12 2008 - 06:00:59   av MLA

Kristmesse

Hvorfor feirer vi jul, eller rettere sagt; Kristmesse, – høytiden som bringer bud om at Guds Salvede har tatt bolig blant menneskene.

Vi har både hørt og lest mye om våre juletradisjoner og opprinnelsen til disse.
Den gamle forklaringen om at feiringen av Kristmesse midtvinters egentlig stammer fra en romersk solsnu-fest ser ut til å være vidt utbredt. Men det er vanskelig å tro at martyrkirken skulle falle til fote for en rent hedensk fest, når de gikk heller i døden enn å tilbe noen annen enn Israels Gud.

Avjødifiseringen av kirken startet tidlig og sitter ennå dypt. I søken etter de historiske kildene for vår feiring av Jesu fødsel, hopper man galant fra kristen juletradisjon til hedenske tradisjoner som ikke har noe med evangeliet å gjøre. Og dette gjør man fremfor å trekke linjen tilbake til kristendommens jødiske røtter, som jo skulle være det mest nærliggende. Vi må huske at evangeliets kontekst er løftet om en jødisk Messias, som var omtalt i Moses og profetene, det som ble kalt Skriften på den tiden.

Vi vet med sikkerhet er at den første kristne vekkelsen skjedde blant jøder, som i den nytestamentlige tiden allerede hadde en 200 år gammel tradisjon for å feire lysfesten, Hanukka, midtvinters. Også Jesus deltok i tempelet under Hanukkafesten, som i ny-testamentet ble kalt Tempelvielsens fest (Joh. 10:22-23).

I mellomtestamentlig tid, under makkabeertiden (ca. 164 f.Kr) ble tempelet renset etter å ha blitt vannhelliget av assyrer-kongen Antiokus Epifanes. I den anledning skjedde det et under. Da den evige ild skulle tennes i tempelets lysestake, hadde de ikke olje for mer enn én dag. Ved et under brente ilden i åtte dager på den ene dagens oljerasjon.
Dette lysunder har jødene siden feiret med glede, og festen kalles i dag Hanukka. Dette skjedde på vinteren, fra 25. Kislev og åtte dager fremover (2. Makkabeer bok).

Evangeliene beretter at himmelens engler feiret Jesu fødsel, og ba gjeterne forlate hyrdemarkene for å gå å se barnet. Det er trolig en av årsakene til at de kristne også ville markere Jesu fødsel.

Den jødiske påskehøytiden hadde Jesus forklart i en dypere åndelig mening i forbindelse med sin død og oppstandelse. Den jødiske ukefesten fikk en dypere mening da den ble knyttet til åndsytgydelsen første pinsedag.

Men hvilken høytid i den jødiske kultur var det naturlig å tillegge Messias´ komme til jorden som en dypere mening?

I David H. Sterns kommentarer til det jødiske ny-testamentet står det: «Bibelen sier ikke når Jesus var født, kanskje som et vern mot vår tendens til å tilbede dager og tider, i stedet for Han som er verdig.

Men det er interessant at de første kristne tydeligvis så en sammenheng mellom Hanukka og Messias´ fødselsdag; det ene handler om det jordiske tempelet, og det andre handler om det levende Guds tempel som kom ned fra himmelen, for Jesus selv gjorde en sammenligning da han sa; «Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager» (Joh. 2:19). «For han talte om sitt legemes tempel». (:21)
Vi kan gjerne si at kristne feirer Jesu fødsel i forlengelsen av lysunderet i den jødiske tempelvielses festen. Kristne feirer at det sanne lys kom til verden.»
«Siden slutten av det tredje århundre har 25. desember som korresponderer med 25. Kislev, generelt blitt akseptert som Jesu fødselsdag i de vestlige kirkene». Skriver Stern.

MLA



© Copyright 2008 - Sartora