<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
Festane : Høgtider Sist oppdatert: 15/02 2017 - 04:36:20


Kirkeåret - en reise gjennom Jesu liv
30/12 2007 - 03:51:49   av MLA

Tips en venn
 Utskrift
Kirkeåret er delt inn i dager og perioder som følger Det Nye Testamentets kronologi når det gjelder livet og virksomheten til kirkens grunnlegger, Jesus Kristus.

 

Første søndag i kirkeåret er første søndag i ADVENT (som inntreffer fire søndager før julaften). Advent betyr “ankomst” og er en tid (fire ukes) forberedelse til å ta imot Jesus, den store Kongen.

 

JULEN er tiden for å feire Jesu fødsel; det vil si at Gud ble menneske gjennom sin Sønn, Jesus Kristus.

 

Etter jul kommer ÅPENBARINGSTIDEN som strekker seg over fem-seks uker. Hovedtemaet i åpenbaringstiden er hvem Jesus er, og hva han betyr for menneskene.

 

Tiden før påske kalles FASTETIDEN. Dette er en forberedelsestid der kirken minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Midt i fastetiden kommer Maria Budskapsdag som feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus. Maria Budskapsdag ligger 9 måneder før julaften.

 

PÅSKEN er den eldste kristne høytiden. Påskeuken starter med Palmesøndag som markerer Jesu inntog (ridende på et esel) i Jerusalem. Skjærtorsdag er hovedsaken Jesu siste måltid med sine disipler. På denne dagen ble kirkens nattverdfeiring innstiftet. Langfredag minnes Jesu korsfestelse og død på Golgata. Søndagen deretter, 1. påskedag, er kirkens store festdag. Da feirer de kristne at Jesus har stått opp fra graven og at han lever i dag.

 

Sjette torsdagen etter 1. Påskedag inntreffer KRISTI HIMMELFARTSDAG, - Jesu jordiske avskjed med disiplene.

 

PINSEN kalles kirkens fødselsdag. Denne høytiden markerer Den Hellige Ånds komme til jorden og etableringen av den første Jesus-troende menighet. I pinsen understrekes at Gud virker blant menneskene også i dag.

 

Kirkeårets lengste periode er TREENIGHETSTIDEN fra pinsen til advent. Hver søndag i denne perioden har navn etter hvor lang tid det er siden 1. pinsedag, (f. eks. “12. Søndag etter pinse”). I treenighetstiden skal kirken gi rettledning om hva det er å leve et kristent liv. Noen søndager i treenighetstiden har egne navn, for eksempel Bots- og bededag og Allehelgensdag som er påfølgende søndager mot slutten av oktober. Siste søndag i kirkeåret er Høsttakkefest.

 

Kirkeårets farger

 

Den eldste liturgiske drakt var hvit. Slik var det like inn i middelalderen. I sorgsituasjoner hører vi imidlertid også om svarte klær. Først i middelalderen møter vi messeklær i forskjellige farger. Etter at silken var kommet i bruk på 1100 tallet, kom det også bestemte forskrifter om farger. Disse skulle veksle med kirkeårstidene. Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Vi taler i dag om hvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene.

Tradisjonen med den liturgiske fargekodeksen finner vi mest gjennomført i Den norske kirken, men også de fleste frikirkene gjør bruk av kirkeårets tradisjonell liturgiske farger.

Ved høymesse og andre gudstjenester på søndag og andre kirkelige helligdager brukes kirkeårstidens farge. Og det er først og fremst messehagelen og stolaen som bærer preg av liturgiske farger.

Unntatt fra dette er ordinasjon/vigsling og kirkevigsling/kirkejubileum hvor liturgisk farge alltid er rødt.

Ved kirkelige handlinger utenom høymesse og ved særskilte gudstjenester brukes fargene slik:

Ved dåp: Hvitt eller kirkeårstidens farge

Ved konfirmasjon: Hvitt eller kirkeårstidens farge

Ved vigsel: Hvitt

Ved gravferd: Fiolett

Ved skriftemål: Fiolett

Ved sørgegudstjenester: Fiolett

 

HVITT - er gledens, lysets og renhetens farge, ikke minst knyttet til de store Kristus-festene og dåpen. Vi møter den i juletiden (med unntak av 2. dag) og i den lange gledestid som påsketiden utgjør. Hvitt brukes dessuten ved brudevigsel og kan også brukes ved konfirmasjon.

1. juledag, nyttårsaften og nyttårsdag, Kristi åpenbaringsdag, St.Hans/ Jonsok, fra 1. påskedag til 6. Søndag etter påske, Maria Budskapsdag, Allehelgensdag.

 

RØDT - er Åndens og martyriets farge, som står for ild og for blod. Rødt brukes i pinsen. Den samme farge har martyrdagene (hos oss 2. juledag, Stefanusdagen og Olsok/Olavsdagen) og dessuten Aposteldagen (6. søndag etter pinse). I det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge.

Rødt brukes også ved høytider hvor kirken og dens sendeverv på særskilt måte står i sentrum: kirkevigsel, vigsling av prester, kateketer og diakoner, kirkejubileum. 2. juledag, Pinseaften til 2. pinsedag, Aposteldagen og Olsok.

 

FIOLETT - er botens, sorgens og forberedelsens farge. Vi møter denne fargen særlig i “forberedelsestidene”, advent og faste, men også på Botsog bededag. Dessuten brukes fiolett ved gravferd og sørgegudstjenester. Adventtiden, fastetiden, skjærtorsdag, langfredag og Bots- og bededag.

 

GRØNT - er på en måte kirkeårets “nøytrale” farge. Den møter oss i de mer nøytrale kirkeårstider: åpenbaringstiden og treenighetstiden (tiden etter pinse). Vi kan tale om grønt som vekstens farge i kirkeåret. I det tradisjonelle fargespråk regnes grønt som håpets farge. 1. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag til søndag før faste (fastelavnssøndag), 1. mai og 17. mai, 1. søndag etter pinse til siste søndag i kirkeåret, Høsttakkefest.



© Copyright 2007 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

Høgtider
Kirkeåret - en reise gjennom Jesu liv
Jul - eller egentlig Kristmesse ...
Juleevangeliet
Advent og jul
Pinse