<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
Festane : Høgtider Sist oppdatert: 25/01 2011 - 05:35:40


Advent og jul
30/12 2007 - 03:10:50   av Priskilla

Tips en venn
 Utskrift

Kirkeåret starter ikke 1. januar, men 1. søndag i advent. Advent betyr ankomst og er en forberedelsestid for å ta i mot Jesus.

Bibeltekstene i adventstiden fokuserer på to ankomster. Den første er da Jesus kom som et lite barn. Og den andre er da Jesus skal komme igjen for å skape en ny jord.

Julens bibeltekster peker på hva det vil si at Gud ble menneske gjennom sin Sønn, Jesus Kristus.

Det er ikke store sjanser for at jula skal ramle overraskende over oss. Mange butikker har hatt juledekorasjoner på plass siden midt i november, og julemarsipanen dukket opp nesten før vi gikk over til vintertid. Bare kirken henger litt etter. Den byr ikke på mer enn fire ukers oppkjøring mot jul, nemlig adventstiden.

 

Jesus kommer

Julekvelden kommer ikke fordi handelsstanden har lagt opp til det. Jula kommer fordi det er én som kommer. Jesus kommer. Han blir aldri ferdig med å komme.

Bibeltekstene i adventstida forteller om ulike måter han kommer på.

Og juleevangeliet forteller om at han kom som et menneske. Gud ble som en av oss, født som et spedbarn. Han delte vanlige menneskers levekår. Han hjalp syke, mettet sultne og demonstrerte hva Guds rike har å by på. I julehandelen kan vi dra våre betalingskort til de går varme og taste våre koder til fingrene verker.

Men adventstiden vil hjelpe oss til å rette blikket mot noe viktigere enn betalingsterminalene. Den vil vise oss Gud som kommer. Til oss.

 

Viktigere enn gavene

I adventstiden er den liturgiske fargen fiolett, - kirkeårets botsfarge. Fiolett er fastens farge, og tidligere ble adventstiden markert som fastetid også i vår kirke. I våre dagers forbrukerorienterte juleforberedelser er den tradisjonen noe å minne hverandre om.

I adventstiden er det tid for å si at det enkle livet er det gode livet. Å være sammen er viktigere enn å rekke over mye. Å gi hverandre tid er viktigere enn å gi hverandre dyre gaver.

Å markere adventstiden med å tenne et nytt lys på hver av de fire søndagene er en gammel og fin skikk.

Lyset tiltar i styrke jo mørkere det blir ute og jo nærmere vi kommer det store lyset: Kristus som fødes i en stall.

 

Engler i advent

Englene spiller en viktig rolle i bibeltekstene i adventstiden og julefeiringen. Ekte engler er Guds sendebud. Helt alminnelige gjetere på Betlehems beitemark fikk se engler som var omgitt av Guds herlighet den første julekvelden. De mottok et gledes budskap fra englene, og det fikk dem til å handle deretter. De gikk inn til byen for å finne Jesusbarnet. Også i dag kan helt alminnelige mennesker vitne om å ha møtt engler.

 

Første søndag i advent

er det den voksne Jesus som står i sentrum. Prekenteksten forteller oss at han er oppfyllelsen av Det gamle testamentets profetier om Messias. Det er han det handler om, når profeten Sakarja forteller om kongen som kommer ridende på et esel.

 

Andre søndag i advent

handler om at det skal komme falske profeter som urettmessig kaller seg Messias. Men først når evangeliet er forkynt for alle folkeslag, skal enden komme, det vil si tiden da Jesus kommer synlig tilbake til jorda.

 

Tredje søndag i advent

er vi tilbake til spørsmålet om den voksne Jesus fra Nasaret virkelig er den Messias som folk har ventet på. Jesus svarer med å peke på hva som hender der han er: Blinde ser og lamme går, spedalske renses og døve hører. Kan dere ikke legge sammen to og to?

 

Fjerde søndag i advent

lar kirken døperen Johannes komme til orde. Han sier noe om at han selv er uviktig, og at Jesus er den det hele dreier seg om. Han er så enestående, sier Johannes, at jeg er ikke engang er verdig til å løse sandalremmen hans.

 

Og så kommer jul

Først da stanser kirken ved barnet i krybben. Profetene har sagt sitt, den voksne Jesus har sagt sitt, og noen signaler fra fremtiden har nådd oss. Det var advent. Jul handler om at Gud ble som en av oss. Et barn, en bror.


Lukas 2:1-14: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!»



© Copyright 2007 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

Høgtider
Kirkeåret - en reise gjennom Jesu liv
Jul - eller egentlig Kristmesse ...
Juleevangeliet
Advent og jul
Pinse