<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
JESUS Sist oppdatert: 15/02 2017 - 04:16:08


Han er Alfa og Omega
25/01 2011 - 10:59:21   av Av Leonard Sweet og Frank Viola

Tips en venn
 Utskrift

Det er bare gjennom Jesus Kristus at vi får kjenne den treenige Gud og det kjærlige fellesskapet til Faderen, Sønnen og Ånden.

Kristne har alltid hevdet det evige mysteriet om den treenige Gud: Fader, Sønn og Ånd, – én Gud, tre personer, ett vesen. Fra begynnelsen av, har Gud for evig skjenket alt av seg selv inn i sin Sønn ved Ånden, og Sønnen har for evig skjenket av seg selv inn i sin Far ved Ånden.

Immanuel Kant tok til de grader feil da han avskrev treenigheten på attenhundretallet med uttalelsen: «Treenigheten har ingen relevans når det gjelder praktisk livsførsel».

Den evige pulserende dansen med guddommelig liv, kjærlighet, samkvem, deltakelse og selvuttømming innen den treenige Gud, er helt sentral i forhold til kristenlivet, tjeneste, trosfellesskapet og trofastheten mot troens misjon. Mest av alt, lærer den oss at Gud ikke er alene selv om han er alene, på samme måte som du ikke er alene selv om du er alene. Vi trenger ikke å gå helt alene ned i «dødsskyggens dal».

Det er bare gjennom Jesus Kristus at vi kommer inn i den evige pulserende dansen.

Johannes forteller oss at den inkarnerte Sønnen er Faderens selvuttalelse og selvuttrykk. Paulus forteller oss at hele guddommens fylde bor legemlig i Kristus. Fylden, sluttsummen, hele forrådet og det breddfulle reservoaret av guddommelighet er som konsentrert i Jesus selv.

Dietrich Bonhoeffer, som betraktet sitt liv som «et vitnesbyrd til Jesus Kristus» sa også: «I Jesus Kristus kom den guddommelige virkelighet til denne verden […] Heretter kan en ikke tale om verken om Gud eller verden uten å tale om Jesus Kristus. Alle virkelighetsforestillinger som ikke tar han med i beregning er abstraksjoner».

En falsk todeling!

Det finnes en foruroligende trend i dagens verden. Mange kristne har skilt historiens Jesus ut fra troens Kristus. De som promoterer dette skille faller av hesten de sitter på enten på den ene eller andre siden. De fokuserer enten på Jesus i evangeliene og ser bort fra Kristus som Paulus presenterte i brevene sine, eller så fokuserer de på åpenbaringen av Kristus til Paulus (vanligvis som frelser hos både romerbrevet og galaterbrevet) og gjør Jesus i evangeliene til en sluttnote.

Ingen av disse synene alene gjør at vi blir sittende i sadelen. Begge syn gjør en fundamental feil, de gjør Jesus i evangeliene til en annen enn det Jesus åpenbart i brevene til Paulus.

Men sannheten er at den Jesus som vandret på strendene langs Genesaretsjøen er den samme person som bor hos menigheten i dag. Dette skal ikke løsrives fra hverandre, – Jesus i Markus evangeliet og den utrolige, ressursrike, kosmiske Kristus i Kolosserne. Den Kristus som levde i det første århundre hadde en preeksistens før tiden og en posteksistens etter at tiden, slik som vi kjenner den, tar slutt. Han er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, A og Å alt på en gang. Han står i fremtiden og ved tidens slutt i akkurat samme sekundet som han eksisterer inni hvert Guds barn. Et mangelfullt grep om disse paradoksale sannheter har skapt monumentale problemer og splittende debatter (åpen versus klassisk gudstro, forutbestemmelse versus fri vilje, osv.) og har forminsket Kristi storhet i øynene til Guds folk.

Se på Jesus!

La oss gå tilbake til det første århundret og se vår Herre på nytt. «Kom for å se ham». Vi velsigner og er velsignet når vi får «se ham», ikke når vi skryter av våre evner eller anlegg til «storverk», men derimot «mettes ved synet av hans skikkelse». Det å «se» Jesus hver dag er frigjørende spesielt i fellesskap med andre.

Legg merke til Jesus når han er i et bryllup i Kana. Etter datidens sedvane, var brudgommen ansvarlig for å sørge for maten og vinen. Du kjenner til historien. Det ble tomt for vin. Dette var sosialt sett ensbetydende med å falle i unåde, – grov uoppmerksomhet fra brudgommens side.

Legg merke til det første underet til vår Herre. Han gjør vann om til vin, – men det er slett ingen vanlig vin. Han skaper en vin som er edlere enn den vinen som det hadde gått tomt for. I et strålende utslag av medlidenhet, tar Jesus Kristus bort brudgommens skam. Han dekker opp det som mangler. Han dekker over feilen. Han gjør av med vanæren. Han reverserer fiaskoen. Og han får brudgommen til å fremstå som en helt.

For en Kristus!

Legg merke til ham når han møter en forslått, misbrukt, vanæret og glemt kvinne. Hun er en samaritan med dårlig rykte, – fem ganger skilt. Vår Herre bryter alt som er av sosiale konvensjoner ved å snakke til henne offentlig. Men det er ikke slutt med det. Han deler med henne en av de største sannhetene som et menneske kan få kjennskap til. I tillegg går han imot jødisk kutyme ved å bruke hennes husgeråd og spiser med hennes venner i en samaritansk landsby, hvilket var forbudt for jødene. Her har vi en Herre som omfavner en nedslått kvinne og lokker henne og hennes venner til seg selv.

For en Kristus!

Legg merke til ham når han lar ei tjenestejente elske ham i huset til fariseerne. Hun heller ut dyr parfyme på føttene hans, løser på det oppsatte håret sitt og bruker det som et håndkle for å salve hans føtter. En slik handling er skandaløs, – for en kvinne å løsne på det oppsatte håret sitt var det samme som i dagens samfunn å ta av seg brystholderen. Fariseerne går inn i en ekstrem domsmodus mot både Jesus og kvinnen. Og hva gjør Herren? Han tar imot denne kvinnens overdådige uttrykk for kjærlighet og beundring og refser pekefingermentaliteten og egenrettferdigheten til fariseerne. Han sier: « Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite».

For en Kristus!

Legg merke til ham når han sitter foran en kvinne tatt på fersk gjerning i hor. Se på hun med blodige sår på kroppen, dratt bortetter som en tøydukke foran en dømmende flokk av menn, mens hun venter på den første stein skal knuse skallen og få henne til å dø som fortjent. Se på vår herlighetens Herre. Han stiller henne et spørsmål, et spørsmål som borer seg inn i hjertet til ethvert menneske som er klar til å sende denne kvinne inn i døden. De ble helt satt ut av Herrens ord, – hver og en lar steinene falle til jorden og trekker seg unna. Kristi ord til den skyldige kvinnen? «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!».

For en Kristus!

Når vi leser evangeliene, kan vi ikke annet enn å bli overveldet av denne forunderlige person som her presenteres. Men den forbløffende virkelighet er dette: Den samme utstråling som vi forundres over i Det nye testamentet har nå kommet for å fortsette sitt liv i og gjennom oss.

Ekte kristendom er å lære å leve ved Kristus som bor i oss. Som en konsekvens av dette, skulle kristenlivet være omformet som Guds liv kommet til jorden og fremvist synlig gjennom mennesker. Det kristne livet er «Kristus i dere» som flyter frem ut fra folk som enkeltindivider. Det er Guds uskapte liv som bor på innsiden, – utstrålingen av Guds egen energi i falne menneskelige kar: «Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv» (2. Kor. 4:7).

Det å se kristendommen fra dette perspektivet forandrer alt.

Det er hans tid!

Vi lever i en tid da det som selger mest i den kristne verden er bøker, prekener og fjernsynsprogrammer som rettet mot deg – «This Is Your Day» (dette er din dag), «You Are the Reason for the Season» (Du er grunnen til denne tiden), «Become a Better You» (Bli et bedre deg), «It’s Your Time» (Det er din tid), «The Me I Want to Be» (Personen som jeg vil være), «The Life You’ve Always Wanted» (Det livet som du alltid ville ha hatt) og lignende titler som kretser rundt i «Duniverset». Vi vil gjerne ta alle de pilene som peker mot deg og bøye de tilbake til vår Herre.

Legg merke til den ulykksalige nasareeren som «gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen» (Ap.gj. 10:38).

Legg merke til håndverkeren fra Galilea, den som kalte seg selv for «Menneskesønnen» som betyr «Adams sønn», altså «mennesket».

Legg merke til ham når brakt inn for de romerske utsendinger til Jerusalem. Se ham stå foran Pilatus, – forkastet, nedslått, klubbet ned, pisket, spyttet på. Se på ham som skapte himlene, universets Herre, som lider under den mest grufulle og skrekkinnjagende form for tortur som noen gang er oppfunnet i den menneskelige fantasi.

Iaktta ham mens han henger på en trepåle, dør en sakte og fryktelig død, dekket til med blod, – naken, spottet og vanæret. Messias har blitt en offentlig skue og dette får selveste satan til å le muntert slik at det går kaldt nedover ryggen på deg.

Legg merke til døden, syndens avkom, dukke frem fra avgrunnen. Med åpne armer, kaster døden sin skygge over korsets tre og tar med seg himmelens fyrste inn i sitt tause og håpløse maktområde.

Romermakten satte kanskje en stopper for den lidende håndverkeren for to tusen år siden, men til slutt kommer han til å triumfere.

Kristus skal legge alt under seg og legge det under sine føtter fordi på den blodige høyden, slo Jesus fra Nasaret – det plettfrie mennesket uten synd – mørkets makter og vant nøklene til døden, helvete og graven.

Han frelser fra innerst til ytterst. Han frelser i enhver situasjon og til alle tider. Det finnes ingen omstendigheter som er for vanskelige for ham.

Ved Jesu oppstandelse, godtgjorde Gud Fader ham, foran engler, demoner og menneskeheten, å være en universell, triumferende og suveren Herre. Den samme Jesus sitter nå ved kraftens høyre hånd, en trofast yppersteprest som ber utrettelig for sine egne i Guds nærvær. Han lever i kraft av et endeløst liv og han svikter aldri.

En dag må ethvert rike og statsoverhode, enhver makt og myndighet bøye kne for nasareeren som ble forkastet. Han, Guds lam og løven av Judas stamme, skal regjere med kongelig herlighet over alt, både i, under og over jorden og himmelen. Han skal være dommer for hele skapningen og hans rike skal aldri ta slutt.

På den dagen, skal nasareeren Jesus være godtgjort universelt å være fyrste over jordens konger. Menneskeheten kommer til å møte hans makts herlighet ansikt til ansikt, for når han kommer til syne skal verden se hans guddommelighet, skjønnhet, majestetiske prakt, fullkomne rettferdighet og fullstendige hellighet. Han skal gjøre det som er kroket rett som jordens rettferdige dommer. Men mer enn dette, – alle som følger ham i dag kommer til i morgen å få del i en utildekket, utilnærmelig og ubeskrivelig utstråling fra Guds sønn, – en større herlighet enn denne verden kan noensinne fatte og forstå.

Sannelig, det er hans tid og han kommer til å ha det siste ordet.

«Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham» (Åp. 1:7).

«Herredømmet i verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet» (Åp. 11:15).

« Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.  Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!» (Fil. 2:7-11).

Hvordan kan du la være å ikke elske en slik Herre? Hvordan kan du la være å ikke bøye kne for en slik Gud? Hvordan kan du la være å ikke la denne Herre, som er så praktfull, gripe hjertet ditt og henføre din sjel? Hvordan kan du la være å ikke gjøre ham til ditt livs streben alle dager du har på denne jord?

Hvordan kan du forkynne og undervise om noe annet?

Se en gang til på håndverkeren fra Nasaret. Bøy deg ned for ham, omfavn ham, beundre ham og søk etter å lære ham å kjenne. Han er tilgjengelig og nærmere enn du kan tenke deg. Jesus er ditt nye tabernakel og tempel. Om du virkelig vil se en tilstedeværende Gud, som bor iblant sitt folk, om du virkelig vil tilbe Gud i all hans herlighet, om du sannelig ønsker å motta denne undringens gave og se glimt av guddommelig herlighet, kom da til ham. Løp risikoer med Gud som har risikert alt for deg. Jesus døde ikke bare for å ta deg vekk fra helvete og inn i himmelen. Han døde for å få seg selv ut av himmelen og gi deg seg selv.

Stående ved en grense

I dag står vi like ved en ny grense, – en som innebærer utforskning, ikke forskansning; oppdagelse, ikke tilfredshet. Innenfor denne grensen kommer vi til å navigere ubefraktete sjøområder som utgjør vår ressursrike Herre Jesus Kristus. Det finnes så mye mer av Kristus å oppdage enn vi noensinne kan forestille oss.

Skal sant sies, har vi fått en vakumpakket utgave av Jesus. Kristus er blitt en ukentlig maskot. Vi slutter oss opp om ham søndagsformiddag, strekker oss ut på egoistisk vis etter alt vi får kryste ut av ham – godsaker og gaver bare til oss. Siden dytter vi ham utover sidelinjen for resten av uken.

Spillet har aldri handlet om oss, det har alltid dreiet seg om ham.

Evangeliet som ofte forkynnes i dag mangler en åpenbaring av Jesus Kristus. Dagens evangelium koker ned til en brannforsikring, en julenisse Gud eller en prestasjonsbasert religion. Så lenge vi er på det nivået, kommer vi aldri til å se eller skjønne den overveldende storhet som er vår Herre.

Paulus fra Tarsus var en mann som fikk et glimt av fortrinnene ved Jesus Kristus. Han forkynte et høyt evangelium som forvandlet ulærde og umoralske hedninger til helovergitte etterfølgere av Jesus som lærte å leve i ekte fellesskap, – alt i løpet av få måneder.

Det Paulus gjorde er noe som vårt moderne evangelium ikke kunne få til.

Det er bare ved å gjenvinne storheten, overhøyheten, suvereniteten, prakten og «altheten» til Kristus som vil føre oss til alle tings gjenopprettelse og til og med vekkelse. Det underfulle med Jesus som er «alt i alle» er det eneste håp for å tenne flammen for en ny reformasjon og gjenoppvekke en kirkekropp som for tiden er på en hjerte-lungemaskin.

Kristi kropp er i sårt behov for en nyomvendelse, ikke til Jesus som frelser og Herre, men til ham som den respektinngytende og altomfattende person han er. Det å si at han er vår frelser og Herre er selvfølgelig korrekt, men det er utilstrekkelig. Han er mye mer.

Kristus er din hyrde, din talsmann, din mellommann, din brudgom, din seierherre, din løve, ditt lam, ditt offer, din manna, berget som ble slått for deg, ditt levende vann, din føde, ditt drikke, ditt gode land som flyter over av alt godt, din bolig, din sabbat, din nymåne, ditt jubelår, din nye vin, ditt gilde, din vellukt, ditt anker, din visdom, din fred, din trøst, din lege, din glede, din herlighet, din kraft, din styrke, din rikdom, din seier, din forløsning, din profet, din prest, din løsningsmann, din lærer, din veileder, din frigjører, din utfrier, din fyrste, din høvding, din visjon, ditt syn, din kjære, din vei, din sannhet, ditt liv, din opphavsmann, din fullender, din begynnelse, din ende, din evighet – ditt alt i alle.

Han er i går, i dag den samme, ja, til evig tid; likevel ny hver morgen. Men utover alt dette, er han din konge, din dommer og det troverdige vitne.

Måtte Gud ha et folk på jorden som er av Kristus, i Kristus og for Kristus.

Et folk av korset.

Et folk oppslukt av en usminket visjon av Guds evige lidenskap: For å gjøre Kristus til den fremste og enerådende, og til hode over alt det synlige og usynlige.

Et folk som har oppdaget berøringen til Den allmektige i ansiktet til hans herlige Sønn, Jesus.

Et folk som bare ønsker å kjenne Kristus og ham korsfestet og la alt annet falle ved veien.

Et folk som er på søken etter de uendelige dybdene i ham, som utforsker de svimlende høydene i ham, som oppdager de ufattelige rikdommene hos ham, som møter overflodslivet i ham, som tar imot den uendelige kjærligheten fra ham og som gjør ham kjent til andre.

I en verden som synger, «Å, hvem er denne Jesus?» og en kirke som synger, «Å, la oss all bli lik Jesus», må vi være et folk som synger av full hals, «Å, hvor vi elsker Jesus!».

Selv om vi kan være uenige om mangt og mye – ekklesiologi, eskatologi, soteriologi, økonomi, globalisme eller politikk, la oss si med én stemme: « Men én ting vet [vi] …» (Joh. 9:25) og denne ene tingen er Kristus Jesus. Han er roten og essensen i kristendommen. Av den grunn:

Kristne følger ikke kristendommen; de følger Kristus.

Kristne forkynner ikke seg selv; de forkynner Kristus.

Kristne forkynner ikke om Kristus; de forkynner helt enkelt Kristus.

Kristne roper ikke fra hustakene «Kom til kirken!»; de roper fra fjelltoppene «Jesus Kristus er født – kom til Kristus!».

Kristne peker ikke ut kjerneverdier for mennesker; vi peker ut Herren som er inkarnert, korsfestet, tronet, oppstått, opphøyet, triumferende, herliggjort, – den regjerende kong Jesus fra Nasaret, Messias – Kristus som er kommet ut av graven, det er et tilbakelagt stadium.

Vi tror at det finnes et vers som nærmer seg det som er mulig menneskelig sett når det gjelder å fange opp det storslagne ved Jesus. Det ble skrevet av Charles Wesley i 1739 akkompagnert av musikk fra Felix Mendelssohn i en komposisjon som kom hundre år senere for en feiring av Johannes Gutenbergs gave til jordens befolkning, – boktrykkerpressen:

Hail, the Heaven born Prince of Peace
Hail, the Son of Righteousness!
Life and light to all He brings
while adoring angels sing
Hark! The herald angels sing
Glory to the new born King!

Den herlige – Kristus Jesus – det eneste som opptar oss. Han vår lyst og vår fornøyelse. Må han være det for deg òg.


Om forfatterne:

Leonard Sweet har et professorat i evangelisering ved Drew University i New Jersey, er forfatteren til et stort antall bøker og bidrar ukentlig til Sermons.com og en podcast, «Napkin Scribbles».

Frank Viola er en bestselgende forfatter og internasjonal konferansetaler. Bøker som han har skrevet inkluderer: «Revise Us Again» (Revidér oss igjen), «Reimagining Church» (Tenke seg menigheten på ny) og «From Eternity to Here» (Fra evigheten og hit).

Dette utdraget er tilpasset fra «Jesus Manifesto: Restoring the Supremacy and Sovereignty of Jesus Christ» (Jesus-manifestet: gjeninnføringen av Jesu Kristi overherredømme og suverenitet) av Leonard Sweet og Frank Viola (Thomas Nelson).

Dette stykket er publisert med tillatelse fra Thomas Nelson, Inc.



© Copyright 2011 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

JESUS
Han er Alfa og Omega