<


 
 

Visjon | Om oss | Kontakt oss | Spørsmål | Forum | Linker     

     

 
Undervisning : Teologi Sist oppdatert: 15/02 2017 - 04:46:18


Erstatningsteologien
29/05 2010 - 06:14:53   av Av Dag Øyvind Juliussen

Tips en venn
 Utskrift

Opp i gjennom århundrene har Kirken, eller deler av den vært befengt med det som omtales som erstatningsteologi. Kort sagt går denne læren ut på at de kristne har erstattet Israels plass som Guds folk og at det jødiske folket er forkastet. Dette skjedde i og med at jødene som et folk ikke tok imot Jesus som Messias.

Dette synet vant mer og mer terreng i Kirken etter apostlenes tid. Dette kom tydelig fram i det såkalte Barnabasbrevet som oppstod i Syria omkring år 130. Det er fullt av krass antijødisk polemikk, det gamle testamente oppfattes bare som en skygge av Kristus og Kirken; Guds pakt med sitt folk gjelder nå bare de kristne, jødene har tapt den for alltid. Disse og liknende påstander, som vi f.eks. finner i Ignatius av Antiokias brev (37–107), understøttet mer og mer teorien om at Kirken er det nye Israel.

Denne holdningen i Kirken førte til fatale konsekvenser, den utviklet seg til tider til rendyrket jødehat under et religiøst dekke. Et eksponent for dette hatet var Martin Luther,(1483-1546), han var opprinnelig velvillig innstilt overfor jødene. Han håpet ved sin nye lære å kunne vinne dem for troen. Ja, han priste dem til og med som "Herrens fettere og brødre ". Men da han måtte innse at han ikke lyktes i å omvende jødene, slo han fullstendig om.
I en preken like før han døde kom Luther med en oppfordring til å drive alle jøder ut av Tyskland. Flere hundre år seinere, i Det tredje rike, ble Luthers antisemittiske propaganda ordrett sitert.
Dette er bare et av utallige historiske eksempler på vranglære og jødehat iblant kirkens menn.

Likefullt har erstatningsteologiens lære overlevd fram til idag. Mange teologer og kristne ser i dag på gjenopprettelsen av nasjonen Israel som en ren politisk hendelse som ikke har noe å gjøre med Bibelens profetier og oppfyllelse av Guds planer.

La oss gå igjennom noe av grunnlaget for at erstatningsteologien må være feil utifra Bibelen.

Fundamentet for utvelgelsen av det jødiske folket med dets rett til landet Israel er den pakten Gud inngikk med Abraham, den omtales i Salme 105.8-11 «Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med  Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana`ans land til arv og eiendom.»

Denne pakts inngåelsen er beskrevet i 1. Mosebok kap. 15, og den har flere viktige særtrekk.

– Den er ensidig, suverent inngått fra Guds side med Abraham og hans etterkommere. Det er altså ikke en gjensidighet i Pakten. Det var Gud som inngikk den,  «Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram» , og bare han kan bryte den.

– Pakten er betingelsesløs, den er altså ikke betinget av lydighet eller troskap fra Abraham eller hans etterkommere.

– Pakten med Abraham som innebærer utvelgelsen av det jødiske folk og løftet om landet peker på Kristus i Guds frelsesplan. I 1. Mosebok 12.3 sier Gud at gjennom Abraham «skal alle jordens slekter velsignes.» Faktum er at pakten med Abraham ikke bare taler om et folk og et land, men den peker på Messias, på denne pakten hviler altså Guds frelsesplan for «alle jordens slekter.»

Galaterne 3.17 sier «Pakten som Gud tidligere hadde stadfestet med sikte på Kristus» og Johannes 4.22 sier «Frelsen kommer fra jødene». Konsekvensen av å oppheve utvelgelsen av det jødiske folk blir at man også opphever pakten Gud inngikk med Abraham, det igjen fører til at man setter det bibelske grunnlaget for Guds frelsesplan ut av kraft!

I tillegg er Paulus svært tydelig i disse spørsmålene, les bla. Romerbrevet kap.11. I kap. 9 viser Paulus en nød for sine jødiske brødre: «For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn etter kjødet.»
Han erkjenner at de som et folk ikke har tatt imot Jesus som Messias, likefullt skriver han i kap 11.1 og 2 «Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg.» 

Bibelen er tydelig på at pakten og utvelgelsen av det jødiske folk ikke er opphevet! Derimot har vi som hedninger fått del i Abrahams løfter ved troen, Efeserne 2.13 sier: «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt, kommet nær ved Kristi blod.» og v.19-20: «Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd på apostlenes grunnvoll og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.»

Samtidig som jødene fortsatt er utvalgt som folk, forkynner Bibelen at det kommer en dag da hele dette folket får se Jesus som Messias, Paulus beskriver dette i Romerbrevet kap. 11.26: «Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.»

Både Jesus og profetene bekrefter at denne dagen kommer, Jesus sier i Matteus 23.39 hvor han taler til Jerusalem: «For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»



© Copyright 2010 - Sartora

Toppen av siden

Annonser
Din annonser her?
Kontakt oss

Teologi
Erstatningsteologien
Doktrine - Apostolic Lutheran Church of America